Jeg tror kanskje jeg skal bli narkoman.
Ikke junky, blandings misbruker eller noe annet pakk.
Men en god gammeldags classy rusbruker av en heroinist.
Om noe så må det i alle fall være en av de bedre måtene å begå selvmord på.
De sier jo at heroinrusen skal være den beste følelsen man kan føle. Hundre ganger bedre enn en orgasme!
Tenk å bare ta alle de 32 000,- du får igjen på skatten i juni, hopp på bussen inn til Oslo, og kjøp så mye heroin man får for 32 000,- nå til dags. Så handler du inn mat for en liten borgerkrig, setter på favorittskiva og skyter deg ditt livs første skudd. Man setter jo selvsakt ikke en overdose med en gang. Nei den sparer man til den store finalen!
Men mens man venter på denne finalen da så kan man jo for eksempel prøve å gjøre noe for å markere seg for ettertiden. Er man en kreativ sjel i utgangspunktet kan jeg nesten se for meg at opiater gjør deg hakket mere kreativ!
Så når du ligger der da, i det herlige duse oppløpet av din eksistens, så skrive et bilde, mal en sang! Ja eller skriv noen vanvittig lange og meningsfylte innlegg på bloggen din. Gjør noe du blir husket for!
Så når det er tomt acrylmaling og fettstifter, pennen er gått tørr, og sang nummer 7 har hakket på 01:22 et par dager er det på tide å gjøre det.. Det alle kom for å se. Den store hendelsen som har vært på alles lepper de siste 3 ukene.
Neida... Det er ingen som vil legge merke til det. Ingen som har merket noe eller spurt noen spørsmål. De merker det kanskje en stund ut i juli eller august en gang alt avhengig av temperaturen. De vil komme inn med masker for å kunne puste mens de henter deg. Huset må nok antagligvis brennes.. Mens låt nummer syv fortsatt står å hakker på 01:22.
Q: Hvordan skal dere tilbringe sommeren da?
Baj baj!
I dag har jeg hatt blogg i en uke.
Tar i mot gaver og blomster.
Ha en fin fin lørdags formidag.
Da var det Torsdag alt. Fy til grisen (fnis) som tiden flyr når man begynner å dra på årene.
Føles ut som om det var i går jeg sto å hutret og frøys med snø opp til knærne i et forsøk på å grave frem bilen. Men det begynner å bli noen uker siden nå, heldigvis.
Klaging og syting over hvor kjipt alt er begynner å bli et oppbrukt tema i bloggen min nå, så jeg skal jommen prøve å være litt posetiv i dag, og se ting fra en litt annen vinkel. Eller hva?
Denne jobben jeg nå mister grunnet nedleggelse, trives jeg i den i det hele tatt? Nei det er jo ikke akkurat sånn at jeg gleder meg til krampe for å gå på jobb lenger. Så dette kan jo kanskje være et spark bak for å komme videre i livet? Ja det tror jeg det er!
Og ryggen min som har vært kronisk ødelakt de siste 8 årene, den har vel sikkert også litt godt av å ikke valse rundt på betonggulv i dårlig einede sko hele dagen, og å løfte halve kropsvekten min opp fra gulvet og inn i de forbanna late kundenes stasjonsvogner? Så det må jo være bra at jeg slipper det også?
Det at jeg har blitt enslig og fri for ikke så alt for lenge siden, det må jo bare være nok et tegn på at livet mitt gå inn i en ny å bedre fase, må det ikke?
Jeg ser tilbake på livet mitt, og tro det eller ei, jeg har aldri vært spesielt lykkelig. Ikke som barn en gang.
Ikke at jeg husker så fryktelig mye fra min egen barndom uansett da, men det er det helt andre årsaker til som jeg sikkert kan komme nermere inn på ved en senere anledning. Men ungdomstiden, tidlig voksen alder, helt opp til nå, jeg har aldri vært helt fornøyd med tingenes tilstand. Jeg søker stadig etter noe nytt å bedre. Men hva?
Kan det være kvinnen i mitt liv jeg søker etter? Drømmejobben? Et relgiøst kall? (yeah right)
Jeg vet ikke, men jeg er rimelig klar for å finne det ut! Jeg er dritt lei av å går undt med følelsen av at alt jeg gjør er totalt bortkastet.
Så hva gjør jeg da?
Jo frem til nå så har jeg vel funnet ut at en kombinasjon av de tre overnevnte faktorene, kvinnen, jobben og det relgiøse aspektet faktisk allerede eksistere! Kan det være mulig spørr dere sikkert? Ja det er en livstil som faktisk lar meg jobbe med mennesker, treffe drømmekvinnen og lett overbevise henne om at hun skal bli min, og ikke minst være en etisk og moralsk støttespille for en gruppe mennsker.
Jeg skal bli sektleder.
Sånn, nå var det problemet ute av verden.
Over til dere.
Q: Vil dere være med i sekten min?
Snakkes!
Ja så sitter jeg her på jobb igjen da uten egentlig noe spesielt å skrive om.
Dere skjønner det at jeg har et helt ekstremt kjedelig og lite begivenhetsrikt liv. Det er ikke det at jeg ikke vil finne på artige ting altså. Men kjedelig og lite begivenhetsrikt blir det lell..
Sikkert ikke det beste utgangspunktet for en blogg vil dere sikkert da si, og jeg kan vel i stor grad si meg enig.
Så hva kan jeg da skrive om da når livet mitt ikke er fullt av fart og spenning?
Svovel og galle er ordene som faller meg inn først. For seks syv år siden hadde jeg et stort mål her i livet. Det var å bli en bitter gammel mann. En sånn som står å betrakter byggeplasser, med hendene på ryggen, bannene stille for seg selv over hvordan alt var bedre før, og hvordan byen din blir voldtatt av nye kjøpesentere og hvem vet hva..
Nå seks år etter har det skjedd fryktelig mye i livet mitt. Jeg har vært igjenom et fem år langt forhold, jeg har hatt tre forskjellige jobber, jeg har kjøpt hus og jeg har fått en hund. Nå føler jeg at ting raser tilbake mot gamle trakter.
Jeg er så sinna!
Jeg mener ikke at jeg skriker ut og kjefter på folk som sniker i køen på butikken, selv om det selvfølgelig er veldig fristende til tider. Jeg prøver stort sett å la være å påpeke idiotiske utsagn folk klarer å lire fra seg i tide og utide.
Nei det sinne jeg bærer på er på en eller anne måte ikke rette mot noen. Det er en svulst som egentlig bare vokser og vokser. Jeg nærer den jo selvfølgelig med alle de små ubetydelige tingene som lugger meg litt i hverdagen. Men jeg føler at sinnet kommer annensteds fra. Så hvor faen kommer dette sinnet fra da? Hva er det egentlig jeg er så forbannet på? Er jeg bitter fordi jeg ikke får det helt som jeg vil her i livet? Det kan jeg jo bare takke meg selv for.
Er det egentlig meg selv jeg er sinna på da? Jævelig upraktisk egentlig. Jeg pleier jo som regel å prøve å unngå folk jeg ikke liker, eller som jeg er sinna på. Ørlite problem der da gitt..
Nei skulle det da vise seg at det ikke er deres skyld at jeg er sinna, men at problemet ligger i meg selv ,så må jeg jo prøve å gjøre noe med det. Kan jo ikke går rundt å bruke energi på å plotte ugang mot meg selv heller. Det er i alle fall lite produktivt! Nei tror heller jeg skal ta et lite oppgjør med meg selv en gang for alle. En god gammeldags slåsskamp. Bar overkropp. Av med belte, klokke og briller. Og så gyve løs på meg selv til en av meg ikke orker mer.
Er redd det blir den bittre gamle mannen som vinner, og jeg som taper...
Jepp da var helga over, og jeg er tilbake i jobbstolen.
Må først og fremst bare få det på det rene, ja jeg valgte fylla, men jeg klarte jammen meg å dukke opp i familieselskapet også. Om enn en smule redusert etter kun fire timer søvn på en toseters sofa. Jeg er forresten 187 cm høy, så hvorfor jeg ikke valgte madrassen som lå EN meter fra meg på gulvet, og som lå der ene og alene for min skyld, nei det har jeg problemer med å forklare. Skal ikke være en god forklaring på alt alltid. Nå er jeg bare trøtt, og vil aller helst hjem, under dyna og pleie angsten.
Ikke at jeg tror jeg egentlig har så stor grunn til å sitte på tidenes mest frynsete nerver nå, for Lørdagen var absolutt en bra tur ut etter forholdene og min målestokk. Jeg er rimelig sikker på at jeg var i godt humør og hadde det gøy hele kvelden jeg. Sånn circa frem til 06.30 en gang..
Men nå blir det et par edru helger fremover. Kjenner at psyken og fysikken ikke er det den engang var. Og jeg har forresten planer om en hyttetur i midten av Mai som har potensiale til å bli episk. Så jeg får prøve å holde meg på matta frem til den tid. Da blir nok det også en fin tur skal du se.
Forresten noen som har lakt merke til at det er vår ute? Ble rimelig overrasket da det gikk opp for meg i går. Jeg har liksom ikke helt klart å godta at vinteren virkelig er over enda jeg da. Har bare sittet å venet på mere snø. Men nå begynner jeg jommen å bli litt optimistisk. Noe de som kjenner meg kan vitne på at ikke er så likt meg..
Q: Har dere hatt en bra helg forresten?
Nei, får vel ta meg en kopp te, og skumme litt igjennom internett.
Kanskje det hjelper?
Snakkas!
Ja da skal jeg skrive noen ord da.
Dette blir sikkert en snasen blogg skal dere se.
I dag er det Lørdag, jeg sitter på jobb uten det døyt å ta meg til. Lurer på om jeg skal på fylla i kveld eller om jeg skal lytte til min egen sunne fornuft og bli hjemme. "Største" problemet er vel at jeg skal i min mors fødselsdag i morgen.
Jeg regner med at dere ser utfordringen i det?
Jeg har forrestene på meg sokker med påskriften: "Thursday", eller Torsdag da som vi sier her på berget. Går surr i disse dagene gitt. Var ikke så idiotsikkert system som jeg hadde trodd. Men har i alle fall til dags dato klart å holde de sortert riktig etter dagene da. Det er jo enda noe. Og så hører jeg på Jokke & Valentinerene.
Men tilbake til kvelden. Kjernen av problemet er at en kompis av meg har bursdag og skal feire i kveld. Dette er noe han gjør max en gang i året, så jeg burde jo kjenne min besøkelsestid. Men vi får se..
Kan jo hende jeg bare legger meg på sofan og drikker pils til jeg sovner, mens tv'n står å forer meg med nonsens. Høres egentlig ut som en bra plan det også i grunn!
Egentlig skulle jeg vært sosial i Hedemark. Men jeg orker ikke sitte 3 timer i bil etter jobb i dag for å sove et fremme sted og måtte reise tidlig neover igjen for å rekke mors fødselsdag i morgen. Ett sted får gensern gå...
Men over til dere da.
Q: Hva skal dere i kveld?
Q: Hva står det på sokkene deres?
Og:
Q: Hva hadde dere gjort om dere var meg?
Vi snakkes!
